Jeg har mange gode minner fra Sjøhuset. Fra liten av var det stamplassen til mine besteforeldre, og frem til de ble for gamle så var det på Sjøhuset familien gikk hvis det var noe å feire. Jeg har sittet inne i hjørnet på familiemiddag og spist blekksprutformede røde pølser, feiret alle mulige bryllupsdager til mine besteforeldre, og jeg har også fridd til min kone i deres lokaler.
Man kan nesten si at jeg er ganske glad i restauranten.
Men det har ikke alltid vært dans på roser, for i mine snaute ti år som “voksen” så har dem både levert og snublet. Jeg var derfor håpefull når en kompis inviterte meg til kveiteaften, en 6 retters meny med fokus på kveita sammen med en vinpakke hvor alle rettene blir ledsaget av et glass vin. Og hva kostet dette? Rett i underkant av 1500. Litt for godt til å være sant …
… men godt var det!
Kveiteaften
Vi ankom Sjøhuset 18:30 etter ei lita øl på Telfords, og etter litt kø så ble vi introdusert til den første vinen, en Cremant de Bourgogne Rosé fra Paul Delane. Vanligvis så får man litt mindre glass i vinpakker, men her var det tydelig at vi fikk god verdi for pengene, og vi ble fortalt at det var mellom 10 og 12 cl per glass. Etter en liten titt på menyen så skjønte vi kjapt at seks retteren ikke inkluderte “snacks”, som også inkluderte vin. Dermed ble våre seks viner og retter plutselig syv, og det gikk kjapt opp for oss at vi ikke hadde trengt en øl på Telfords før vi ankom.
Som “snacks” ble vi servert flambert fettrand av kveite med løk på focaccia. Friskt og godt, men manglet litt oomph. Men alltid gøy å få servert en god rett med noe som ofte blir matsvinn. Samtidig fikk vi servert en tartar innbakt i en form for vannbakkels. Her var det mye gode smaker. Manglet litt syre, men en utrolig kul vri på den klassiske tartaren. Vinen passet også veldig bra med tanke på variasjonen i snacksen.
Et hav av luksus
I mellom måltidene blir vi også introdusert til arrangørene av denne smakingen, Thomas fra Sterling Kveite og sommelier Julia fra den kommende vinbaren Lille Bodega på torvet. Her får vi litt fortelling om kveiten, hvordan de produserer den, samt en liten introduksjon til de forskjellige vinene. De er dyktige og snakker med ordentlig engasjement, noe som smitter ordentlig over på oss som gjester. Jeg vil også nevne at servicen gjennom hele kvelden er helt perfekt, og vi får alle servert måltidene relativt på samme tid, samt at vi alltid fikk servert vin før vi fikk servert maten.
Som første ordentlige rett (selv om “snacksen” føltes ut som en rett i seg selv) fikk vi servert kveite ceviche sammen med Julian Haart HaartAttack Riesling fra 2025. Cevicen ble servert med rødløk, kokosmelk og sesam. Nydelig syre og fantastisk asiatisk preg gjorde denne retten til en innertier. Jeg skjønner formålet med vinen, men den ble dessverre alt for ung for min gane, og føltes litt lukket. Den var også servert litt for kald.
Neste rett ble servert kjapt, en gresskar gnocchi med kongekrabbe. Denne ble servert med parmesanskum og salvie, samt en Chardonnay Bourgogne “Les Vignes de la Roche” fra Albert Sounit. Smakene var fantastiske, og parmesanskummet er så perverst godt som det høres ut som. Dessverre falt selve gnocchien litt flat. Vinen var favoritten så langt, ikke overraskende når jeg selv føler meg som en frankofil.
Og glassene blir aldri tomme
Vi begynner å merke at de er generøse med mengden vin, men vi må bare holde oss fast, for det er mye mer i vente! Den neste retten blir servert. Her får vi bakte beter med en bringebærglace, toppet med friterte beter og en “vin jaune” saus, som på fransk er en fellesbetegnelse på en søtsur saus som ofte går bra til litt sødme. Her treffer de godt, en nydelig søt og frisk rett med en søtlig og smørete saus. Den blir servert med en Battenfeld Spanier Spatburgunder, en god vin som faller litt flat med tanke på de intense smakene vi fikk servert.
Vi gleder oss begge til neste rett, nemlig kalvebrissel med purreløk, fritert potet og aigre doux (en type fransk saus). Denne blir servert med en Barbaresco Rabaja Riserva 2016 fra Produttori del Barbaresco. Nydelig og intens vin som gjør meg utrolig glad å drikke. Kalvebrisselen var dessverre ikke favoritten. Det var lite tekstur (vi merket ikke de friterte potetene), ganske lite smak på brisselen, og sausen skulle ha vært mye mer intens. Purren burde også hatt en større rolle, når vi fikk servert lite av den. Vinen ga retten intensiteten den trengte, men retten burde ha vært litt bedre sammensatt. Fremdeles en god rett da.
Skuta gynger, men det stopper ikke Sjøhuset!
Nå merker vi at vi har fått mye god vin i glasset, og jeg er imponert over mengden vi får. Jeg greier ikke helt å skjønne hvordan de kan tjene penger på denne aftenen, men før jeg får grublet noe mer kommer neste rett, og dette er definitivt kveldens magnum opus, for nå står kveita for tur. Vi får en liten historie fra Thomas og Julia, og før vi vet ordet står kveita på bordet. Dette ser ordentlig snadder ut. Kveita blir servert med smørsaus med fermentert tomat og gulrotterte. Fisken blir servert med en amerikansk Sandhi Central Coast Chardonnay. Fisken er perfekt stekt, sausen er nydelig, og gulrotterten er vidunderlig. Det er kanskje et hint for mye tomat, men da pirker jeg virkelig. Vinen passer også nydelig, og vi kunne nesten ikke ha spurt om en bedre kveite. God fokus på råvarene, noe som har vært en fellesbetegnelse gjennom hele kvelden.
Kvelden avsluttes med en sitronmousse med hvit sjokolade, sitronkrem, og honningis. Denne serveres med en fin og søt Sauternes fra Carmes de Rieussec. Dette smaker akkurat det man forventer, og er en perfekt avslutning på kvelden. Søt og syrlig, og honningisen var et veldig godt valg.
Så var det denne uglen da, og konklusjonen
Etter å ha fullført glassene våre, hatt en liten samtale med arrangørene og betjeningen, så sitter jeg igjen med en opplevelse som har vært helt fantastisk. Samtidig så greier jeg ikke helt å skjønne hvordan det er mulig å servere det vi har fått for i underkant 1500 kroner. Her er det definitivt noen ugler i tangen. Joda, ikke alle rettene var perfekte, og noen ville jeg justert godt på, men med tanke på kvaliteten på både råvarene og vinen, så skulle dette kostet betraktelig mye mer, for dette var bare helt nydelig.
Jeg sitter igjen med et stort ønske å komme tilbake til Sjøhuset for å prøve flere av deres a la carte retter, samtidig så kommer jeg nok til å spise mye moules frites på brygga deres nå som sommersesongen sniker seg innpå. Det er også i disse situasjonene det er vanskelig å anmelde en restaurant. Denne anmeldelsen reflekterer ikke deres vanlige meny, og heller ikke prisene på vinene de serverer utenom denne kvelden. Det er heller umulig å ikke ta prisen vi betalte i betraktning, selv om jeg har en anelse at noe var sponset av oppretter. (ren spekulasjon) Uansett, så var maten nydelig, en plass mellom 4 - 4.5 / 5. Og alt i alt, verdi for pengene og vinen som fulgte med, så er dette den mest soleklare fulle potten jeg noen gang kunne ha gitt.
Sjøhuset får 5 stjerner.